Faginstanser

Flere norske faginstanser har tatt klart avstand fra pelsdyroppdrett av dyrevelferdsmessige grunner. Kunnskap om dyrenes adferd er uforenelig med hold i bur, og vitenskapelige studier over flere tiår viser at pelsdyr i bur har alvorlige velferdsproblemer.

Vitenskapelige studier er tydelige på at pelsdyrenes adferd ikke kan tilfredsstilles i bur.1 Pelsdyr i bur viser unormal adferd.2 Stereotypier er meget vanlig.3 Stereotypier er, uansett frekvens, uttrykk for betydelige miljømangler.4 Rev og mink er utsatt for frykt i fangenskap.5 Stressreaksjoner som f.eks. magesår er påvist.6 Valpedrap og selvlemlestelse er en annen vanlig adferdsforstyrrelse hos pelsdyr i fangenskap.7 Pelsbiting som tegn på frustrasjon, er velkjent.8 Avlivingsmetode for mink (gass) beskrives som inhuman.9 Det samme gjelder avlivningsmetode for rev (strømstøt).10 Essensielle behov som ikke tilfredsstilles hos pelsdyr i fangenskap er blant annet sosial struktur (flokk/pardannelse, territorialitet), bevegelsesbehov, utforskningsadferd, jaktadferd, normal ungepleie/oppdragelse, graveadferd, adferd relatert til vannavhengighet (mink).11 Les også NOAHs høringssvar til Pelsdyrutvalgets rapport for mer fagbasert informasjon med referanser.

Nedenfor er uttalelser fra norske institusjoner innen veterinærmedisin, etologi og dyrevelferdsforskning som peker på problemer for pelsdyr i oppdrett.

Den Norske Veterinærforening

Den Norske Veterinærforening har uttrykt skepsis til pelsdyroppdrett siden 2001.

I 2009 uttalte veterinærforeningen følgende i sitt tidsskrift: «Dagens pelsdyrhold er basert på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Driftsformen betyr at dyrene ikke får tilfredsstilt naturlige adferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringa, viser det seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av pelsdyrholdet i Norge.»12

Veterinærforeningens høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker bl.a.: «Veterinærforeningen mener at dagens pelsdyrhold åpenbart er uforenelig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22-24. (…) Veterinæreforeningen stiller videre store spørsmål ved utvalgets vurdering av mulighetene for å oppnå større tamhetsgrad hos dyrene gjennom avl, hvilket har blitt definert som en forutsetning for videre drift. (…) Veterinærforeningen er i tillegg gjort kjent med at flere veterinærer i Mattilsynet opplever store faglige og etiske problemstillinger og belastninger med å føre tilsyn i pelsdyrfarmer på grunn av måten dyrene holdes på, og at enkelte veterinærer av den grunn har ønsket å reservere seg mot å føre slike tilsyn. (…) Veterinærforeningen er fortsatt tydelige på at dagens pelsdyrhold ikke er tilfredsstillende når det gjelder å ivareta dyrenes naturlige adferdsbehov, og tror ikke forholdene kan bli gode nok uten vesentlige endringer i driftsformen. Dyrevelferden i pelsdyrholdet har vist liten fremgang de siste 15 årene selv om det brukes uforholdsmessig store offentlige ressurser både når det gjelder forskning og tilsyn, sammenlignet med annen husdyrproduksjon.»

«Veterinærforeningen er i tillegg gjort kjent med at flere veterinærer i Mattilsynet opplever store faglige og etiske problemstillinger og belastninger med å føre tilsyn i pelsdyrfarmer på grunn av måten dyrene holdes på.»

Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet uttalte først sitt standpunkt mot pelsdyroppdrett i 2013 i en kronikk i Aftenposten: «Veterinærinstituttet mener at de krav regelverket vårt stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, selv om forskriftskravene følges. På denne bakgrunn mener Veterinærinstituttet at vårt pelsdyrhold bør avvikles.»13

Veterinærinstituttets høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker bl.a.: «Veterinærinstituttet fastholder sitt syn på at de krav regelverket stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd, og at det er høyst usikkert om forskning som Pelsdyrutvalget foreslår iverksatt vil resultere i bedre dyrevelferd på farmene. Rapporten har ikke gitt grunnlag for å endre denne konklusjonen. (…) Veterinærinstituttet støtter dermed utvalgets mindretall i at vårt pelsdyrhold bør avvikles.»

«Veterinærinstituttet fastholder sitt syn på at de krav regelverket stiller til hold av pelsdyr ikke i rimelig grad sikrer akseptabel dyrevelferd.»

Rådet for dyreetikk

Rådet for dyreetikk vurderte pelsdyroppdrett i 1994 og pekte på mange problemer for dyrene: “Etikkutvalget peker på at pelsdyroppdrett dreier seg om rovdyr med en begrenset domestiseringsgrad som plasseres i små, stimulifattige nettingbur, der dyra ikke får utløp for mye av sin naturlige adferd (…) stereotyp adferd, fryktreaksjoner og valpedrap (tyder) på at dyra er mistilpassede i miljøet. Legger man vekt på dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. De bør derfor avvikles.»14

Rådet for dyreetikks høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport påpeker bl.a.: «Mangel på bevegelsesfrihet og mulighet til å utføre atferd i små, stimulufattige nettingbur fører til at dyra utsettes for unødig lidelse slik Rådet ser det. (…) Rådet mener at utredningen i liten grad svarer på den delen av mandatet som omfatter en etisk drøfting av spørsmålet om pelsdyrhold. (…) Rådet mener i sum at det ikke er mulig å gi pelsdyr som holdes i bur et akseptabelt velferdsnivå, selv med de forbedringer og krav som er foreslått i utrednigen. Rådet for dyreetikk ønsker derfor en styrt avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.»

«Rådet mener i sum at det ikke er mulig å gi pelsdyr som holdes i bur et akseptabelt velferdsnivå.»

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen, institutt for biologi ga sin høringsuttalelse (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport, og konkluderte med følgende: «Institutt for biologi ser det slik at pelsdyrnæringen er svakt begrunnet, og driftsformen umuliggjør ønsket om å ivareta grunnleggende dyrevernhensyn. Det anbefales derfor styrt avvikling.»

Mattilsynet

Mattilsynet har som regjeringens underorgan ikke tidligere tatt stilling i spørsmålet om pelsdyroppdrett. I sitt høringssvar (2015) til Pelsdyrutvalgets rapport, påpeker tilsynet imidlertid flere grunnleggende problemer ved hold av rev og mink i bur, og er kritiske til at eget regelverk sikrer dyrevelferden for pelsdyr: «Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende. (…) Med bakgrunn i våre erfaringer fra regelverksutvikling og tilsyn er vi imidlertid usikre på om tiltakene (fra Pelsdyrutvalget) kan gjennomføres på en måte som vesentlig forbedrer dyrevelferden samtidig som næringen sikres økonomisk bærekraft.» Mattilsynet uttalte seg enda tydeligere om burholdet i 2016: «Minkburene er for små for å gi dyrene et interessant miljø og utvikle naturlig adferd.» 15

 

«Mattilsynet vurderer dagens driftsformer for hold av pelsdyr som dyrevelferdsmessig utfordrende.»

Den Nasjonale Forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi

Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) tilkjennega sitt standpunkt til pelsdyroppdrett i 2008: «NENT mener at hold og avlivning av dyr kun for å benytte seg av dyrets
pels ikke er forenlig med god dyrevelferd, da pels i dag ikke en nødvendighet for å kle seg mot kulde»16

VKM og pelsdyrforskningen ved NMBU

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har evaluert pelsdyroppdrett basert på en rapport fra Norges Universitet for Miljø og Biovitenskap (NMBU). NMBU (tidligere UMB) er imidlertid også den institusjonen som har drevet oppdragsforskning for pelsbransjen, og forrapporten for VKM ble laget av de samme forskere som er involvert i slik forskning. Rapportene lider derfor av fokus på næringens premisser, og mindre fokus på dyrenes reelle behov. Ikke desto mindre sier forrapporten fra UMB følgende: «There is still much research to be done in relation to the welfare of fur animals, and conclusions must be drawn quite cautiously. (…) the lists also include a number of specific items that do cause risk of suffering, and which should be given further consideration in the regulations if those risks are to be diminished.»17

Basert på NMBUs (UMBs) rapport konkluderte VKM med: «The Panel agrees with the UMB report that further research is needed to develop cage and husbandry systems for mink and foxes that are acceptable with respect to fur quality and at the same time improves animal welfare. (…) VKM panel shares the ad hoc group’s concern over handling stress and supports the recommendation for more research on the use of premedication prior to stunning and killing.»18

Forsker ved NMBU, Bjarne Braastad, påpeker for øvrig følgende om pelsdyrenes miljø: “En hører ofte argumentet fra husdyrnæringa selv at dyr som produserer bra må trives bra. Ingen etolog ville godta dette uten videre, siden produksjonen og reproduksjonen i stor grad skjer automatisk og styrt av hormoner. Det skal normalt stor nedgang i velferd til før en merker det på produksjonen (…) Abnorme adferder er de sterkeste indikatorene (på frustrasjon). Stereotyp adferd (…) regnes som en av de sterkeste indikatorene på mangler ved miljøet. Eksempler på stereotype adferder er (…) løping fram og tilbake i buret hos pelsdyr (…) De individene som i samme miljø ikke er stereotype, og velger en passiv strategi, kan godt være dem som lider mest. Uansett er stereotypier indikasjoner på at miljøet mangler stimuli som er viktige for dyra (…) Ethvert dyr har medfødte forestillinger om hva et optimalt miljø for dens egen dyreart består i.”19

«De individene som i samme miljø ikke er stereotype, og velger en passiv strategi, kan godt være dem som lider mest.»

Også oppdragsforskningen fra pelsnæringen viser problemene for dyrene. «Lynnerapporten» (2012) om dyrenes grad av frykt, som ble utført av forskere ved NMBU viser at 60% av både rev og mink viser frykt.20 Men heller ikke de 40% av dyrene som klassifiseres som «tamme» har god velferd – les mer om studien i NOAHs høringssvar.

Stortingsmeldinger

I 2002 ble Stortingsmeldingen om dyrevelferd publisert, og ga pelsdyrnæringen ti år på seg til å forbedre miljøet for dyrene og dyrenes mentale tilstand. Hvis ikke så skjedde anbefaler meldingen avvikling: «Dersom det ikke oppnås vesentlige (..) forbedringer (…) i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.» Stortingsmeldingen slo fast at: «Oppdrettstilværelsen fratar pelsdyrene muligheten for å utfolde naturlig atferd som jakt og vandringer, og mink gis ikke tilgang til vann for å svømme. Muligheten for å opprette normale sosiale relasjoner er meget begrenset i dagens driftsformer.(…) At tispa dreper egne valper regnes som en betydelig årsak til valpedødeligheten hos sølvrev (…) Opptreden av stereotype atferdsforstyrrelser er ikke uvanlig hos mink.»21

«Oppdrettstilværelsen fratar pelsdyrene muligheten for å utfolde naturlig atferd .»

I 2014 ble Stortingsmeldingen om pelsdyrhold publisert, med sterk fokus på næringen, og lite fokus på dyrenes behov. Likefullt erkjennes det i meldingen at «det fortsatt er velferdsutfordringer i dagens pelsdyrhold. Disse er for både rev og mink spesielt knyttet til dyrenes muligheter til utforskning og variert aktivitet. Utvalget peker på at det fortsatt er utfordringer knyttet til pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker.»22

Juridiske instanser

Allerede i kommentardelen til Dyrevelferdsloven av 1973 understreket at pelsdyrhold var på grensen av lovens juridiske definisjon av «unødig lidelse»: “moderne pelsdyravl berøver dyrene friheten i en grad som for de fleste pelsdyr antagelig føles som en lidelse. Ser man på nyttehensynet av pelsdyrholdet – for å skaffe vakkert, moderne eller kledelig pelsverk – vil dette ikke kunne forsvares såfremt tilstrekkelig varme klær kunne skaffes ved hjelp av annet materiale, f.eks. vevede stoffer.”23

Da Eidsivating Lagmannsrett vurderte pelsdyrhold i 1999 konkluderte de med at: «Lagmannsretten legger til grunn at pelsdyroppdrett av rev og mink skjer på en måte som er i strid med dyrenes opprinnelige og grunnleggende behov (…) Dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres.»24 Dessverre ble ikke kun etiske betraktninger lagt til grunn for dommen.

«Dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres.»

Internasjonale faginstanser kritiske til pelsdyroppdrett

En rekke internasjonale faginstanser og forskere på dyreadferd har også uttalt seg sterkt kritisk mot pelsdyroppdrett – bl.a. «Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare” i EU (2001), American Veterinary Association. EFSA, EFTA, Cambridge Universitet, Sveriges Veterinärmedicinska sällskap og The British Farm Animal Welfare Council. Les mer.

Kilder

  1. Broom DM et al., 1998, Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management, Cambridge University Animal Welfare Information Center; Wiepkema P R, 1994, Advice regarding the husbandry of fur animals-mink and foxes -in The Netherlands. Upublisert rapport fra Dutch Government
  2. de Jonge G & Carlstead K 1987, Abnormal-behaviour in farm mink, Applied Animal Behaviour Science 17:375
  3. de Jonge G & Carlstead K 1987, Abnormal-behaviour in farm mink, Applied Animal Behaviour Science 17:375; Mason, GJ. 1992, Stereotypy and welfare in mink. Journal of Animal Science 70:158; Wikman I et al., 1998, Stereotypier hos unga farmrävar, Nordiske Jordbruksforskeres Forening seminar nr. 295.; Jeppesen LL, 2000, Effects of early weaning and housing conditions on the development of stereotypies in farmed mink, Applied Animal Behaviour Welfare Science 68: 85-92
  4. Braastad B, 1993, Hva kan adferdsstudier lære oss for å oppfylle dyras krav?, Faginfo nr. 11, Statens Fagtjeneste for Landbruket. Braastad BO, 1993, Husdyras Etologi. Institutt for husdyrfag, NLH
  5. Plyusnina I. et al, 1991. An analysis of fear and aggression during early development of behaviour in silver foxes (Vulpes vulpes). Applied AnimalBehaviour Science 32:253-268; Hovland, A. L. og A. M. Slåtsveen, 2012. Lynnekartlegging av norske pelsdyr 2011: resultater fra gjennomføring av fôrtesten på rev og pinnetesten på mink. – Rapport pr 29. juni 2012, Universitetet for miljø og biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap.
  6. Hansen SW, 1992, Stressreaktioner hos farmmink og husmår i relation til indhusning og domesticering, Københavns universitet, Institut for populationsbiologi;Harri M et al., 1995. Stomach ulcer as an indicator of stress in farm mink. Acta Agriculturae Scandinavica Section A: Animal Science 45:204-207
  7. Braastad B, 1986, Abnormal Behaviour in farmed silver fox vixens (vulpes vulpes): Tail biting and infanticide, Society for Veterinary EthologyMason, GJ. 1994, Tail-biting in mink (Mustela vison) is influenced by age at removal from mother. Animal Welfare 3:305-311
  8. Hansen SW, 1992, Stressreaktioner hos farmmink og husmår i relation til indhusning og domesticering, Københavns universitet, Institut for populationsbiologi; Houbak B, 1996, Development and possible causes of fur chewing in mink, Scientifur, 20(1); Uzenbaeva L B et al., 1999, Morphobiochemical blood indices in mink with chewed fur, Scientifur, vol. 23, no. 4; Jørgensen M, 1995, Fur biting in Mink, Scientifur, vol. 19, no.4, 1995
  9. Cooper J et al., 1998, Determination of the aversion of farmed mink (Mustela vison) to carbon dioxide, The Veterinary Record; Loftsgård G, 1970, Euthanasi hos mink, Norsk Veterinærtidsskrift 82:492-496; Algers et al, 2007, Project to develop Animal Welfare Risk Assessment; EFSA, Opinion of the Scientific Panel on Animal Health and Welfare on a request from the Commission related to “Aspects of the biology and welfare of animals used for experimental and other scientific purposes”, EFSA-Q-2004-105, Adopted by the AHAW Panel on 14 November 2005; EFTA Surveillance Authority, Final report EFTA Surveillance Authority mission to Norway 24 to 28 April 2006 concerning animal welfare, 2006
  10. AVMA (American Veterinary Medical Association), AMVA Guidelines to Euthanasia, June 2007
  11. Broom DM et al., 1998, Report on the welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management, Cambridge University Animal Welfare Information Center; Poole, TB & Dunstone, N, 1976, Underwater predatory behaviour of the American mink (Mustela vison), Journal of Zoology, 178:395-412; Mason GJ et al., 1999, Drink or swim? Using substitutability and physiological responses to frustrations to assess the importance og swimming-water for mink, Animal Welfare
  12. Norsk Veterinær Tidsskrift, nr. 7/09
  13. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vart-pelsdyrhold-bor-avvikles-7207189.html
  14. Uttalelse om pelsdyroppdrett, Rådet for dyreetikk, Landbruksdepartementet, 1994
  15. https://www.nrk.no/norge/dette-motte-mattilsynet-under-inspeksjon-1.13177688
  16. «Høringssvar vedrørende ny lov om dyrevelferd», Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi, 2008
  17. «Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production», Akre, Hovland, Bakken & Braastad, Department of Animal and Aquacultural Sciences, Norwegian University of Life Sciences (UMB), 2008.
  18. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008
  19. Braastad B, Hva kan adferdsstudier lære oss for å oppfylle dyras krav?, Faginfo nr. 11, Statens Fagtjeneste for Landbruke, 1993
  20. Hovland, A. L. og A. M. Slåtsveen, 2012. Lynnekartlegging av norske pelsdyr 2011: resultater fra gjennomføring av fôrtesten på rev og pinnetesten på mink. – Rapport pr 29. juni 2012, Universitetet for miljø og biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
  21. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
  22. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  23. Gjesdal F, Dyrevernloven med kommentarer, Tanum-Norli, 1977
  24. Dom i «Pelsdyrsaken», Eidsivating lagmannsrett, 1999

Bli medlem

NOAH har bidratt til å få motebransjen, opinionen, fagmiljøer, flere partier og meningsbærere på pelsdyrenes side - men vi gir oss ikke før burene er tomme! Hjelp oss å nå målet!

Bli medlem

Fakta

  • Veterinærforeningen, Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk anbefaler avviklig av pelsnæringen.
  • Mattilsynet mener pelsdyrhold er «dyrevernmessig utfordrende».
  • Stortingsmeldingen om dyrevelferd (2002-2003) slo fast næringen «fratar pelsdyrene muligheten for å utfolde naturlig atferd» og ga den ti år på å endre dette.