Lovverket

Pelsdyrnæringen sier gjerne at «pelsdyrnæringa i Norge er underlagt et strengt regelverk som skal ivareta dyras velferd på best mulig måte.»1 Men fagmiljøer mener burdriften i seg selv ikke kan forsvares ut i fra regelverket.

Man hører ofte at pelsbransjen forsvarer sin behandling av dyr med at de driver en «lovlig næring» og at de er underlagt «strenge regler». Hvordan ser regelverket egentlig ut?

Er pelsdyrhold egentlig ulovlig?

Dyrevelferdsloven sier at dyr skal «beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger» (§ 3) og «holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd» (§ 23). Den Norske Veterinærforening (2015) sier at: «Veterinærforeningen mener at dagens pelsdyrhold åpenbart er uforenelig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22-24.»2

Produksjonsdyrforskriften gjelder for alle dyr som holdes i produksjon i Norge – dermed også for pelsdyr. Forskriften sier: «Dersom et dyr holdes varig eller regelmessig bundet eller innesperret, skal det gis nok plass i forhold til viktige artsspesifikke og individuelle fysiologiske og atferdsmessige behov.» (§7) Forskriften påpeker også at «Bestemmelsene i denne forskriften skal gjelde framfor bestemmelser i forskrifter om velferd for særskilte dyrearter som stiller svakere krav til dyrevelferden enn denne forskriften.» (§ 2) Veterinær Elisabeth Moseidjord, som har arbeidet med dyrevelferd i Mattilsynet, påpekte i en kronikk i NOAHs Ark (2015) og Aftenbladet (2014) at «Produksjonsdyrforskriften skal, fordi den gir dyrene et bedre vern enn Pelsdyrforskriften, ha forrang.»3

«Veterinærforeningen mener at dagens pelsdyrhold åpenbart er uforenelig med dyrevelferdslovens krav i §§ 22-24.»

Egne forskrifter for pelsdyroppdrett setter betydelig lavere krav til dyrevelferd enn det som må leses ut av Dyrevelferdsloven og Produksjonsdyrforskriften. Juridisk sett er det derfor ingen selvsagthet at peldyroppdrett er en «lovlig næring».

Forskrifter for pelsdyr

Før 1998 var ikke pelsnæringen underlagt egne regler.4 De kunne ha så trange bur som de selv syntes var hensiktsmessig. De eneste reglene som fantes var en forskrift om «Pelsing av pelsdyr» fra 1964, som handlet om behandling av dyrene etter at de var døde.5 Dermed var også tilsyn vanskelig.

minker-andreas2
Burarealet for mink har holdt seg på 0,27 m2 så lenge det i det hele tatt har vært regler for pelsdyrhold. Foto: Andreas Nor/NOAH

Etter at Rådet for dyreetikk i 1994 foreslo å «avvikle» næringen,6 bestemte myndighetene seg istedet for å lage forskrifter.7 Burstørrelser hadde blitt bestemt i samråd med næringen, og var basert på de burene pelsfarmene allerede hadde valgt selv, ut i fra egne praktiske hensyn. Et revebur skulle ha 0,8 m2 i flate. For minkbur var det to mål – 0,255 m2 for «gamle hus», og 0,27 m2 for nye.  Forskriften foreslo også noen få nye tiltak; «kasse»/»liggehyller» og «aktivitetsobjekt» (pinne el.l) i reveburene. På grunn av dette fikk bransjen hele ti års overgangstid på seg for å følge forskriftene. I realiteten har derfor ikke pelsdyrhold vært reelt forskriftsregulert før i 2009. I 2008 kom èn endring til forskriften; forbud mot livdyrutstillinger.8 NOAH brakte først oppmerksomhet til disse utstillingene i 1993, og har siden protestert mot dem. 15 år etter kommer forbudet.

«Mattilsynet skrev i høringsbrevet at «departementet (har) gjort det klart at (…) forskriftens tiltak (…) står i rimelig forhold til de forventede økonomiske konsekvensene for pelsdyrnærignen, slik at næringen kan opprettholdes i Norge».»

En TV2-dokumentar om pelsdyroppdrett i år 2000, som NOAH hadde bidratt til, skapte politisk debatt – og i kjølvannet av denne ble Stortingsmeldingen om dyrevelferd (2002-2003) lansert. Meldingen kom med enda en advarsel om avvikling for næringen.9 Våren 2010 kom isteden utkast til enda en ny forskrift for pelsdyr. Mattilsynet skrev i høringsbrevet at «departementet (har) gjort det klart at forskiftsarbeidet må være basert på at pelsdyrnæringen er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde», og at forskriftens tiltak «står i rimelig forhold til de forventede økonomiske konsekvensene for pelsdyrnærignen, slik at næringen kan opprettholdes i Norge». Forutsetningen om at pelsdyroppdrett skulle videreføres i Norge gikk på tvers av Stortingets intensjon om å vurdere næringens eventuelle avvikling i 2012/2013. Les NOAHs høringssvar til forskriften her.

Nåværende Forskrift om hold av pelsdyr ble fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 17. mars 2011. Arealkravene for mink er fortsatt 0,27 m2, bortsett fra en liten økning for ekstra store mink. Arealkrav for rev øker fra 0,8 til 1,2 m2 , noe mer for ekstra store dyr.  Rev skal ha «skjul», men dette kan være i form av vegger montert på hyllen eller redekasse. Endringene er med andre ord små, og selv Norges Pelsdyralslag bemerket i høringssvar at de ikke ser hvordan endringene kan ha betydning for dyrene.

Tilsyn og lovbrudd

Pelsdyrnæringen er blitt beryktet for å ikke klare å overholde regler som de selv har vært med på å gjøre så lite ambisiøse som mulig. Før 2009 ble det drevet lite offentlig tilsyn med pelsdyrhold, og på grunn av manglende forskrifter ble det ikke nødvendigvis definert som lovbrudd at dyr var skadde, vann og mat manglet eller burene var skitne og trangere enn dagens minimumsmål. En viss grad av sykdom og skade har også blitt definert som «normalt» og vanlig, som Dyrevernmeldingen stadfester: «ikke alle oppdrettere bruker veterinær til sjuke dyr».10

«Dyrevernmeldingen stadfester at «ikke alle oppdrettere bruker veterinær til sjuke dyr».»

I 2005- 2006 fikk NOAH tilsendt fotomateriale fra privatpersoner som hadde kommet over pelsfarmer og blitt sjokkert over det de så. NOAH samarbeidet med Dyrebeskyttelsen om å samle inn ytterligere materiale og gå til felles anmeldelse av 23 farmer for brudd på dyrevernloven. Flere lokale lensmannskontor gikk ut i media og støttet pelsdyrholdet før anmeldelsene var behandlet.11 Men Rådet for dyreetikk krevde at Mattilsynet tok lovbruddene alvorlig, selv om forskriften ennå ikke var trådt i kraft.12

I årene rundt og etter at forskriften trådde i kraft, har en rekke avsløringer fulgt fra dyreverngrupper og medier som har vist utstrakte lovbrudd og alvorlig skadde dyr på farmene: I 2008 sendte TV2 «Et skinn av velferd» basert på materiale fra Nettverk for dyrs frigjøring. I 2009, 2010, 2012 fulgte avsløringer fra Nettverk for dyrs frihet, Dyrebeskyttelsen Norge og NRK. Mer informasjon om disse avsløringene finner man på organisasjonenes nettside. I 2014 sendte NRK Brennpunkt filmen «Pels» fra Piraya Film, basert på undercover-opptak av Frank Nervik, som viste en kultur av regelverksbrudd.

Skadede minkunger, avliving av mink med gass og rev som blir kvalt med tang under inseminering. Foto: Faksimile fra NRK Brennpunkt-filmen "Pels".
Skadede minkunger, mink kveles til døde med gass og rev som blir strupet med tang under inseminering. Foto: Faksimile fra NRK Brennpunkt-filmen «Pels».

Mattilsynets tilsynsvirksomhet startet i 2009, da de hadde en tilsynskampanje overfor pelsdyrnæringen. Mattilsynet inspiserte 244 farmer. Av minkoppdrettere fikk 25 (24%) varsel om vedtak. Når det gjaldt rev, ble det «avdekka større avvik. 102 (58%) «fekk varsel om vedtak. (…) mangel på vinkla levegg eller kasse i revebur (47%), mangel på liggjehyller (16%), mangel på aktivitetsobjekt (4%) og oppstalling av rev i for små bur (14%)». Mattilsynet vurderer derfor tilstanden i revefarmene som «ikkje å vere tilfredsstillande».13 40 % fikk påpekning om «kravet om å behandle eller avlive sjuke dyr». De påfølgende årene trappet Mattilsynet opp sitt tilsyn med pelsfarmer etter politisk ønske, og uttalte i 2009 at de ser «alvorlig på at vi fant såpass mange avvik i forhold til regelverket. Dette er overraskende, siden denne tilsynsrunden har vært mye omtalt i media i forkant».14 Mattilsynet vurderte å definere pelsdyrhold som «risikodyrehold», og uttrykte at de «bare må stole på eieren, for vi har ikke ressurser til å drive kontinuerlig tilsyn».15

Etter flere avsløringer av skader, uttalte Mattilsynet at pelsdyrhold burde vurderes definert som "risikodyrehold". Foro: Dyrebeskyttelsen Norge/Nettverk for dyrs frihet
Etter flere avsløringer av skader, uttalte Mattilsynet at pelsdyrhold burde vurderes definert som «risikodyrehold». Foto: Dyrebeskyttelsen Norge/Nettverk for dyrs frihet

Pelsnæringens egen sertifisering, FarmSert, som kom i stand 2011 har ikke endret bildet i forhold til regelverksetterlevelse. Rent konkret går ordningen bl.a. ut på at farmeren  skal notere sine daglige besøk i farmen, krysse av på skjemaer at dyrene fôres og at burene holder de lovpålagte mål, og på «helsekort» skal det noteres om dyrene får medisin. I forhold til dyrevelferd er det ikke andre konkrete krav til levemiljøet for dyrene enn de som forskriften setter.16 Ordningen er et samarbeid med det finske pelsfirmaet Saga Furs. Den finske Veterinærforeningen har kritisert systemet og uttalt at det ikke bør gis det vill-ledende inntrykk at sertifiseringen garanterer bedre dyrevelferd.17

«Mattilsynet påpeker at pelsdyrnæringen krever mye ressurser, og er «den næringen vi fører tettest tilsyn med».»

Fortsatt høy tilsynsaktiitet og mye avvik kjenetegner de siste årene. Mattilsynets tilsyn med revefarmer i 2014 dekket 36% av farmene, og viste avvik hos 46,5% av disse.18 Mattilsynet påpeker at pelsdyrnæringen krever mye ressurser, og er «den næringen vi fører tettest tilsyn med».19 Etter filmen «Pels» (2014) påpekte Mattilsynet at de ikke var fornøyd med Pelsdyralslagets redegjørelse for regelverksetterlevelse, og uttalte at Pelsdyralslaget «tolket forskriften feil» på flere punkter.20 Den Norske Veterinærforening påpeker (2015) at «Dyrevelferden i pelsdyrholdet har vist liten fremgang de siste 15 årene selv om det brukes uforholdsmessig store offentlige ressurser både når det gjelder forskning og tilsyn, sammenlignet med annen husdyrproduksjon.»21

Kilder

  1. www.norpels.no, okt. 2009
  2. «Høring – NOU 2014: 15 Norsk peldyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?», Den Norske Veterinærforening, 23.04.2015
  3. http://www.aftenbladet.no/meninger/Pelsdyrhold-er-egentlig-ulovlig-3585898.html
  4. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
  5. «Forskrifter om pelsing av pelsdyr», Landbruksdepartementet, 1964
  6. «Uttalelse om pelsdyrhold», Rådet for dyreetikk, 1994
  7. Forskrift om hold av pelsdyr, 1998-09-20 nr 901
  8. Forskrift om hold av pelsdyr, 1998-09-20 nr 901
  9. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
  10. “Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd”, Landbruksdepartementet, 2003
  11. Nationen, 08.02.06, http://www.nationen.no/nyhet/article1944626.ece
  12. «Forsterket tilsyn med pelsdyrhold», brev fra Rådet for dyreetikk til Mattilsynet, 02.03.06
  13. Aftenposten, 17.04.09, www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3014563.ece
  14. Nrk, 11.09.09, www.nrk.no/nyheter/1.6770500
  15. Nationen, 19.09.09, www.nationen.no/landbruk/article4594461.ece
  16. «Tøffe krav i den nye forskriften». Pressemelding fra Norges Pelsdyralslag, 17.3.2011
  17. Suomen Eläinlääkäriliitto ry 4.6.2010 LAUSUNTO TURKISTARHAUKSEN SERTIFIOINTIVAATIMUKSISTA http://www.sell.fi/user_files/files/lausunnot/STKL%20sertifiointi%2020100604_2.pdf, (last accessed 16.5.2012)
  18. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  19. http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/pelsdyr/fakta_om_pelsdyrtilsyn.17224
  20. http://www.nationen.no/naering/mattilsynet-vil-ha-grundigere-svar-om-pelsdyr/?callback=true&code=u22lhD&state=1432895585-059d43
  21. «Høring – NOU 2014: 15 Norsk peldyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?», Den Norske Veterinærforening, 23.04.2015

Bli medlem

NOAH har bidratt til å få motebransjen, opinionen, fagmiljøer, flere partier og meningsbærere på pelsdyrenes side - men vi gir oss ikke før burene er tomme! Hjelp oss å nå målet!

Bli medlem

Fakta

  • Pelsdyrhold er ikke i tråd med kravene i Dyrevelferdsloven eller Produksjonsdyrforskriften.
  • Forskrifter for pelsdyrhold gjaldt ikke før 1999.
  • Nåværende forskrifter for pelsdyr kom i 2011, med foutsenting om at pelsdyrholdet skulle «opprettholdes i Norge».
  • Mattilsynets tilsyn med revefarmer i 2014 dekket 36% av farmene, og viste avvik hos 46,5% av disse.