Miljøkonsekvenser

Pelsbransjen hevder at pels er «naturlig» og bransjen en «renovatør».1 Men næringen forårsaker tvert imot en rekke miljøproblemer.

Det er i seg selv urimelig å hevde at pels er «naturlig», når basisen for pelsproduksjon er innesperring av rev og mink under høyst unaturlige forhold. Men pels er ikke bare er unaturlig, men også direkte miljøfiendtlig.

Norske miljøorganisasjoner ønsker avviklig

Flere miljøorganisasjoner har avgitt høringssvar til Pelsdyrutvalgets rapport, og reagerer på pelsbransjens utsagn. Norges to største miljøorganisasjoner skriver følgende:

«Framtiden i våre hender er av den prinsipielle oppfatning at norsk jordbrukspolitikk bør prioritere miljømessig bærekraftig planteproduksjon som går til menneskemat (ikke til dyrefôr) framfor produksjon av animalsk mat (kjøtt, egg, melk) og luksusprodukter som pels.»2

«Generelt mener Naturvernforbundet at både natur og dyr er en del av miljøet og må behandles med varsomhet og respekt. I denne uttalelsen ønsker vi som miljøorganisasjon å belyse miljøaspekter ved pelsdyroppdrett og pelsprodukter, spesielt med bakgrunn i at pelsbransjen selv (ved Pelsinform og Norges Pelsdyralslag) oppgir at de fyller en miljørolle, og at pelsprodukter er lite miljøbelastende. Dette mener vi at ikke bør stå ukommentert av miljøorganisasjonene.»3

«Pelsinform og Norges Pelsdyralslag oppgir at de fyller en miljørolle, og at pelsprodukter er lite miljøbelastende. Dette mener Naturvernforbundet at ikke bør stå ukommentert av miljøorganisasjonene.»

Også Foreningen våre rovdyr,4 Bygdefolk for rovdyr,5 Norsk Ornitologisk forening6 og Sabima7 ønsker avvikling av pelsdyrholdet bl.a. ut i fra miljøhensyn.

Produserer avfall og forbruker ressurser

Pelsnæringens omtale av seg selv som renovatører er ikke korrekt. Slakteriavfallet som næringen bruker kan med fordel brukes på andre måter. Og produksjon av pels er i seg selv ressurskrevende, og produserer eget avfall i form av avrenning og skrotter. Sammenlignet med andre materialer kommer pels ikke godt ut.

En livsløpsanalyse fra Delft (Nederland) har studert 18 ulike miljøindikatorer fra fórproduksjon, hold av dyrene, pelsing, auksjon, behandling av pelsene og transport, og sammenliknet miljøpåvirkningen med produksjon av bl.a. polyester fra jomfruelig olje og fra resirkulert materiale, polyakrylmateriell og bomull.8 Studien viser at minkpels har større negativ miljømessig påvirkning for 17 av de 18 miljøindikatorene, herunder klimagassutslipp, eutrofiering og utslipp av giftige stoffer.

En senere studie fra Delft som sammenligner dyrepels med ulike typer fuskpels viser at CO2-avtrykket er ca syv ganger så høyt for dyrepels enn fuskpels, og selv den mest forurensende fuskpelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels. Studien konkluderer med at «a natural mink fur product will always have a higher environmental impact than faux fur».9

Figur: Delft, 2013
Figur: Delft, 2013

Slakteriavfallet som pelsnæringen bruker er antatt å bli dyrere, da det ikke lenger ses på som avfall.10 Det er derfor feil av næringen å fremstille det som om man ikke blir kvitt dette uten nettopp pelsbransjens som avtager. Naturvernforbundet mener slakteriavfall er mer egnet for biogassanlegg, og at pelsnæringen tvert imot bidrar til forurensingsproblem ved å bruke det: «I pelsproduksjon blir viktige plantenæringsstoffer som nitrogen og fosfor et avfalls- og forurensningsproblem heller enn en ressurs (…) og forsvinner med avrenning.»11 Avrenning kan utgjøre en vesentlig forurensningskilde for lokalmiljøet og grunnvannet.

«I pelsproduksjon blir viktige plantenæringsstoffer som nitrogen og fosfor et avfalls- og forurensningsproblem heller enn en ressurs.»

Kadavrene etter pelsdyrene blir sendt til avfallsanlegg som også håndterer selvdøde dyr o.l., og i 2013 ble 2972 tonn skrotter håndtert.12

Kjemikaliebruk

Et flådd skinn går gjennom en lang bearbeidingsprosess før det er blitt del av en pelskåpe. En behandlet pels er ofte så forvandlet at den er tungt biologisk nedbrytbar. Pelsdyrutvalget sier at pelsbransjen «per i dag ikke har oversikt over kjemikaliebruk» i industrien.13

«Dette er kjemikalier som har vist hormonforstyrrende og kreftfremkallende effekt.»

Mye av bearbeidingen av norsk pels og forurensingen knyttet til dette, foregår i Kina.14 Det anvendes giftige kjemikalier når pels renses og garves. Kina er en av verdens største aktører for bearbeiding av skinn, og det kan antas at den internasjonale normen for standarden til pelsgarving legges i Kina. I Kina bruker garverne tungmetaller, løsemidler og pesticider. Dette er kjemikalier som har vist hormonforstyrrende og kreftfremkallende effekt (tanniner, oskiderende bad, krom og formaldehyd).15 De som arbeider direkte med garveprosessen er særlig utsatt.16 En kjemisk analyse av klær på oppdrag fra den italienske organisasjonen LAV, skapte oppmerksomhet rundt giftige stoffer i pelsklær til barn.17

Trussel for naturmangfold

Pelsdyrutvalget påpeker selv at rømming av pelsdyr, spesielt mink, har «sterk negativ effekt på norsk natur» og at næringen ikke har noen overssikt over rømte dyr. Imidlertid fant siste rømming på grunn av naturskader på anlegg, sted så sent som i 2014.18

Hele den norske minkbestanden kommer fra pelsfarmer, og det drives organisert utryddelsesprogram for minker da de ses på som uønsket art i norsk natur. For 2013 og 2014 har det blitt gitt 700 000 NOK i offentlige midler til jakt på mink i Norge.19 Bekjempelsen av mink har også en dyrevernmessig side, da det blir brukt feller, løse hunder og det jaktes også i yngletiden når minken har unger. Slik jakt, særlig på dyr som defineres som «skadedyr» medfører stor risiko for brudd på dyrevelferdsloven, og NOAH har anmeldt saker relatert til minkjakt.20 Samtidig påpeker som en rekke miljøorganisasjoner i sine høringssvar til Landbruksdepartementet at så lenge det finnes minkfarmer vil risikoen for at mink rømmer fra farmene og sprer seg i naturen, være tilstede.

«Rømming av rev fra pelsfarm har ført til at populasjoner av truede fjellrever har blitt skutt ned.»

Rømming av rev fra pelsfarm har ført til at populasjoner av truede fjellrever har blitt skutt ned – fordi naturvernmyndighetene har vært redd for «genetisk forurensing».21 Det påpekes av flere høringsinstanser at det er hasardiøst å opprettholde revefarmer som en stadig risiko for den nå kritisk truede fjellreven.

Kilder

  1. http://www.norpels.no/ressursutnyttelse-og-miljo/
  2. «Svar på høring – NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold, bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?», Framtiden i våre hender, 24.04.2015
  3. «SVAR PÅ HØRING TIL NOU 2014: 15 NORSK PELSDYRHOLD – BÆREKRAFTIG UTVIKLING ELLER STYRT AVVIKLING?», Naturvernforbundet, 27.04.2015
  4. «Svar på høring – NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold, bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?», Foreningen Våre Rovdyr, 14.04.2015
  5. «Svar på Pelsdyrutvalgets rapport NOU 2014:15 – «Norsk Pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling» fra Bygdefolk for rovdyr.», Bygdefolk For Rovdyr 2015
  6. «Høringsinnspill fra NOF til NOU om norsk pelsdyrhold», Norsk Ornitologisk Forening, 27.04.2015
  7. «Høringssvar NOU 2014:15 om norsk pelsdyroppdrett», SABIMA, 04.05.2015
  8. The environmental impact of mink fur production. Bijleveld, M. et al. CE Delft report. 2011
  9. http://www.cedelft.eu/publicatie/natural_mink_fur_and_faux_fur_products,_an_environmental_comparison/1409
  10. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  11. «SVAR PÅ HØRING TIL NOU 2014: 15 NORSK PELSDYRHOLD – BÆREKRAFTIG UTVIKLING ELLER STYRT AVVIKLING?», Naturvernforbundet, 27.04.2015
  12. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  13. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  14. Norges Pelsdyralslag, 2012. 20 spørsmål og svar om pelsdyrnæringen i Norge. Dokument sendt til pelsdyrutvalget våren 2014: saks/dok.nr: 2013/138015
  15. Siddique HR, Mitra K, Bajpai VK, Ravi Ram K, Saxena DK, Chowdhuri DK. Hazardous effect of tannery solid waste leachates on development and reproduction in Drosophila melanogaster: 70kDa heat shock protein as a marker of cellular damage.Ecotoxicol Environ Saf. 2009 Sep;72(6):1652-62
  16. Sweeney MH, Walrath J, Waxweiler RJ. Mortality among retired fur workers. Dyers, dressers (tanners) and service workers. Scand J Work Environ Health 1985;11(4):257-264
  17. http://www.lav.it/news/toxic-fur-ministero-salute
  18. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  19. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  20. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Atte-jegere-politianmeldt-for-dyreplageri-7719717.html
  21. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15

Bli medlem

NOAH har bidratt til å få motebransjen, opinionen, fagmiljøer, flere partier og meningsbærere på pelsdyrenes side - men vi gir oss ikke før burene er tomme! Hjelp oss å nå målet!

Bli medlem

Fakta

  • Pels skårer dårligere på 17 av 18 miljøindikatorer sammenlignet med bl.a. bomull og olje-polyester.
  • Pels er 3-10 ganger så forurensende som fuskpels.
  • Pelsproduksjon slipper ut 7 ganger mer CO2 enn fuskpels.
  • Pelsbransjen har ikke oversikt over kjemikaliebruken.
  • Pelsdyrutvalget sier at rømming av pelsdyr har «sterk negativ effekt på norsk natur».