Rever

Hovedfoto: Torgeir Berge

Dyrene som utnyttes i pelsindustrien i Norge er minker og rever. Det som pelsindustrien kaller «sølvrev» er rødrev, mens «blårev» i fangenskap tilsvarer fjellrev. Livet disse dyrene er skapt for er svært fjernt fra livet i bur.

Rødrevers naturlige liv

Rever har sterk bevegelsestrang og stort aktivitetsbehov. De kan foreta lange vandringer over store avstander. Men også når de holder seg over et mindre område, som når valpene er små, er de aktive og nysgjerrige dyr. Territoriet deres er fra en halv til ti kvadratkilometer.1 Rødreven lever i skogen, men enkelte steder tilpasser de seg også et liv i parker og hager inne i by-områder.2

Også revenes hi vitner om stort plassbehov. Ofte bytter dyrene mellom flere hi, som kan bestå av underjordiske tunneler og innviklede ganger. Revene graver selv hiene slik de ønsker det, og velger gjerne en sandbakke nær eller i skogen, nær vann, og med åpent solfylt område foran hiet.3 Et rødrevhi har ca. 3-9 utganger, og i tunnellene er det gjerne små rom hvor revene også kan ligge og hvile.4 Til sammen kan et slikt hulesystem strekke seg over flere hundre kvadratmeter.5 En gjennomsnittlig revefamilie har to store hi hvor ungene fødes og vokser opp, og i tillegg har de flere små hi som fungerer som hvileplasser spredt rundt i territoriet.6

I likhet med sin nære slektning, hunden, er reven et sosialt dyr: Dyrene kommuniserer bl.a. ved hjelp av et omfattende lydregister, ansiktsuttrykk og godt utviklet kroppsspråk. Tidligere trodde man at revene levde alene fordi de ofte jakter alene, og at hannen og hunnen i et revepar gjerne har sine separate personlige favoritt-steder der de hviler i løpet av en jakt-tur. Men rødrevene lever gjerne i livslange parforhold.7 Familiegrupper er også en vanlig form for sosial organisering. Både mor, far og andre voksne rever i gruppen deltar i oppdragelse av og omsorg for valpene.8

Revunger leker med sin mor. Foto: Melissa Groo
Revunger leker med sin mor. Foto: Melissa Groo

Familiegruppen består helst av en hann og en hunn som får unger, samt flere hunner, som er i slekt med foreldreparet og som ikke får egne valper – f.eks. døtre fra tidligere kull.9 Slik som hos hundevalper, foregår læring gjennom lek, både når det gjelder sosialisering og jakttrening. Når de er ca. et halvt år gamle begynner valpene å se etter eget revir.10

«Et rødrevhi har ca. 3-9 utganger, og i tunnellene er det gjerne små rom hvor revene også kan ligge og hvile. Til sammen kan et slikt hulesystem strekke seg over flere hundre kvadratmeter.»

Revenes kroppsspråk og bevegelser ligner hunders – de gjør «lekebukk» for å invitere hverandre med på lek, de springer etter hverandre, lekesloss og lekebiter på samme vis som hunder.11 Men revene har også sine artstypiske måter å bevege seg på – f.eks. under jakt på smågnagere, hvor de går i konsentrerte skritt mens de lytter etter gnagernes bevegelser, for plutselig å gjøre et høyt hopp og lande på byttet.12 Disse «hoppene» gjør rever også under lek. Rever er svært raske når de løper, de er smidige og kan til en viss grad klatre, og er også flinke til å svømme.13

Snusen og Tinni - en vill re og en hund - viser hvor lik adferden til rev og hund er. Foto: Torgeir Berge
Snusen og Tinni – en vill rev og en hund – viser hvor lik adferden til rev og hund er. Foto: Torgeir Berge

Desto mer variert et område er, desto mer attraktivt er det for rever:14 Skog, eng, mark, sandbakker, vann, steinrøyser – rever setter pris på stor variasjon i sine omgivelser. Til og med menneskeskapte omgivelser lokker. Revenes nysgjerrighet og utforskertrang er sterk. En voksen rev vandrer ca. 10 kilometer hver dag, og bruker ca. 55% av døgnet på å jakte og lete opp annen mat. Rever spiser både smågnagere, fugler, amfibier, frukt og bær og rester etter andres mat. 35 % av døgnet hviler reven – mest på dagtid. 10 % av tiden er reven i aktivitet og bevegelse uten at det har med jakt eller matleting å gjøre – men rett og slett utforsking og lek.15

Rever som er knyttet til hverandre viser tydelig forstyrret adferd når de mister hverandre. Det er dokumentert at rever leter etter døde flokkmedlemmer, oppsøker dem og blir ved dem i lengre stunder.16 Revene kan bli opp til ti år, det er ikke uvanlig at de blir opptil åtte år i skogsterritorier, mens gjennomsnittsalderen bare er 1-2 år i urbane strøk p.g.a. farer som trafikk.17

Fjellrevers naturlige liv

Fjellrevene, eller polarrevene, er i Norge truet av utryddelse – nettopp på grunn av pelsindustrien som drev intens jakt på revene. De lever på den arktiske tundraen – både fjelltundra, og kyst- og innlandstundra – og territoriene deres er vidstrakte. Fjellrevens naturlige revir er 20-30 kvadratkilometer, men kan komme helt opp i 120 kvadratkilometer.18

Også fjellreven lever i livslange parforhold, men større sosiale grupper av rever oppstår særlig når de lever i gode områder med rik mattilgang. Under slike forhold flytter ikke nødvendigvis valpene langt avgårde fra foreldrene, men bygger isteden nye hi til seg selv ved siden av foreldrenes hi, slik at hiene kan bli svært omfangsrike og kompliserte «generasjonsboliger».19 Slike forseggjorte hi har man bl.a. funnet på Hardangervidda.20 Fjellrevens hi har gjennomsnittlig 18 innganger, og en gjennomsnittlig diameter på 16 kvadratmeter for en «hi-enhet», mens et helt hi-kompleks kan strekke seg over 650 kvadratmeter.21

Både mor og far tar seg av valpene – og enkelte ganger er også voksne hunnrever uten egne unger med på ungestellet, f.eks. eldre søstre.22 Avhengig av mattilgang kan et revepar få fra 1 til 11 valper. Valpene leker med hverandre og med de voksne, de er i intens aktivitet helt fra de våger seg ut av hiet ved ca. tre ukers alder. Fra de er fire til åtte måneder begynner valpene å venne seg til et selvstendig liv.23

Fjellrevunger har behov for mye aktivitet. Foto: Tommy Solberg
Fjellrevunger har behov for mye aktivitet. Foto: Tommy Solberg

Fjellrevene hamstrer mat, siden omgivelsene og mattilgang under naturlige forhold kan være svært skiftende.24 De lagrer mat på en rekke steder innenfor sitt langstrakte revir, og må kunne stole både på god hukommelse og god nese for å finne igjen reservene. Selv om de foretrekker lemen, spiser de mye forskjellig – bær, sjøgress, insekter, larver, fugler og egg, fisk og morkaker fra seler.25 Men ikke minst spiser de restene etter måltidene til større dyr som jerv, isbjørn og ulv.26 Selv om disse større dyrene også kan være farlige for fjellreven, er det ikke sjelden de følger etter f.eks. isbjørner når de er på vandring.

«Fjellrevens naturlige revir er 20-30 kvadratkilomter, men kan komme helt opp i 120 kvadratkilometer. Fjellrevene foretar av og til årstidsbestemte vandringer, og kan da vandre ca. 100 kilometer. De kan legge ut på vandring alene eller i par.»

Fjellrevene foretar av og til årstidsbestemte vandringer, og kan da vandre ca. 100 kilometer. De kan legge ut på vandring alene eller i par. De drar da fra hiet på høsten etter at valpene er blitt voksne, og ut mot kysten og isbelagte hav. Tidlig om våren kommer de tilbake til familiehiet.27

Når det gjelder kroppsspråk og sosial adferd i lek og alvor, skiller ikke fjellreven seg mye fra rødreven. De har de samme væremåter, men fjellreven tilbringer trolig mer tid i selskap med andre rever, særlig når de legger ut parvis på vandringer.

Rever på pelsfarm

Rever på pelsfarmene lever hele sitt liv i nettingbur på 1,2 m2. Les mer om dyrenes liv på pelsfarmen.

Foto: NOAH
Foto: NOAH

Kilder

  1. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  2. «Meet the Foxes», Twenty Productions Ltd MMVI, 2006 (www.youtube.com)
  3. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  4. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  5. «The welfare of farmed mink and foxes in relation to housing and management», A. J. Nimon, Cambridge University, 1998
  6. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  7. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  8. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  9. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  10. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  11. «The Emotional Lives of Animals», Marc Bekoff, New World Library, 2007
  12. «Meet the Foxes», Twenty Productions Ltd MMVI, 2006 (www.youtube.com)
  13. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
  14. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  15. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  16. «The Emotional Lives of Animals», Marc Bekoff, New World Library, 2007
  17. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001; «Meet the Foxes», Twenty Productions Ltd MMVI, 2006 (www.youtube.com)
  18. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  19. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001; “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
  20. “Dyrenes Liv”, Gyldendal Norsk Forlag, 1978
  21. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  22. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  23. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  24. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  25. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  26. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001
  27. «The Welfare of Animals Kept for Fur Production – Report of the Scientific Committe on Animal Health and Animal Welfare», European Commission, 2001

Bli medlem

NOAH har bidratt til å få motebransjen, opinionen, fagmiljøer, flere partier og meningsbærere på pelsdyrenes side - men vi gir oss ikke før burene er tomme! Hjelp oss å nå målet!

Bli medlem

Fakta

  • Rødrevens revir er 1/2-10 km2, mens fjellrevens er 20-120 km2.
  • Et revehi kan være på flere hundre m2.
  • Både rødrev og fjellrev lever i livslange parforhold.
  • Rever tilhører hundefamilien, og ligner hunder på mange måter.
  • En rev er i aktivitet ca 65% a døgnet.