Industrien

Dyr som drepes på en gård på Jæren, selges på auksjon i Danmark, kjøpes av en skinnhandler i Hong Kong, selges som behandlede pelsstykker til en designer i Italia – før de ender opp som pelsdusker på et par støvler i en butikk i Oslo. Pelsindustrien er global, men er likefullt i stadig nedgang.

Pelsindustrien i Norge

Norsk pelsindustri har vært i nedgang de siste 25 årene. De første kampanjene mot pels fra NOAH ble igangsatt tidlig på 90-tallet. Den norske totalproduksjonen var på sin topp på tidlig 1970-tallet, mens flest reveskinn ble produsert sent på 1980-tallet. Så begynte nedgangen å slå til for alvor.

Antall farmer har sunket kontinuerlig de siste årene, og antall personer som arbeider med pelsdyroppdrett er blitt færre. Antall drepte dyr har stagnert de siste årene, men sammenligner man med antall dyr som ble tatt livet av på 1970- tallet, er det bare rester igjen av pelsnæringen.

«I februar 2015 er det ca. 277 pelsfarmer i Norge.»

Tiårsperioden 1997-2008 sank antall farmer med mer enn 50% til 500 før de første forskriftene trådte i kraft.1 Per 2015 er antall farmer 277 – d.v.s. godt på vei til en ny halvering.2

    Figur: NOAH - basert på tall fra Pelsdyrutvalget, Rådet for dyreetikk, NILF.
Figur: NOAH – basert på tall fra Pelsdyrutvalget, Rådet for dyreetikk, NILF.

For antall dyr på norske farmer ser tallene slik ut: I produksjonsåret 1969 ble det svimlende antall 3 039 500 minker holdt for pelsens skyld, sammen med 200 900 rever.3 Så synker minkproduksjonen, mens reveproduksjonen øker – og i 1989 ble 740 300 rever og 660 200 minker holdt for pelsens skyld.4 Ti år med norsk pelsmotstand bringer oss til 1999, da 460 000 rever og 350 000 minker satt i fangenskap på norske farmer, hvilket betyr at den totale produksjonen nesten var halvert.5 Utover 2000-tallet ser vi en stagnasjon i nedgangen – det som produseres av pels nå eksporteres. Ca 800-900 000 dyr dør årlig på norske farmer. Fra 2005 ser man at minkproduksjonen faktisk begynner å øke, mens antall rever synker fra 20066 Per 2015 er det 48 432 revetisper og 172 737 minktisper på norske farmer, mens antaller dyr drept i årlig er ca. 600 000 minker og 150 000 rever.7 Næringen blir mer industrialisert, og økningen i besetningsstørrelse de siste ti årene er «nesten tredoblet for mink og nesten doblet for rev» i følge Pelsdyrutvalgets rapport.8

Den norske motebransjen har nå i store trekk tatt avstand fra pels, og allerede på 1990-tallet måtte pelsen «lures» på kjøperen. Pels ble maskert i produktet – farget, barbert og manipulert slik at det knapt var mulig å se forskjell på ekte og kunstig pels.9 Hele 90 % av alle reveskinn ble allerede da brukt til pelsdetaljer,10 og størstedelen av pelsen går nå til nettopp detaljhandel.11 Imidlertid lukkes også dette markedet for pelsen ettersom stadig flere klesbutikker offentlig tar avstand fra bruk av ekte pels.

«Allerede på 1990-tallet ble 90 % av alle reveskinn brukt til pelsdetaljer.»

Samfunnsøkonomi og pels

Markedsverdien for norsk pels som ble produsert i «toppåret» 2013 var 230 millioner NOK.12 Kjøpekraften i Russland og Kina styrer inntektene til norsk pelsproduksjon. Inntektene per bruk ble beregnet til ca 150 000 i 2000.13 En NILF-rapport fra 2000 slo fast at lønnsomheten i næringen har vært svak, og bidratt til at sysselsettingen har vært lav. Det var kun snakk om 661 årsverk i næringen i 2000.14 NILF beregnet sysselsettingen i 2008 til 200 årsverk.15 Men Pelsdyrutalget ut i fra samme tall 350 årsverk, som hver tjener 660 000 kroner i året per 2015.16

Per 2015 gis 35 millioner kroner i støtteordninger, dvs 100 000 per person. 900 000 kroner årlig er de seneste årene tildelt Peldyravlslaget for å finansiere avlsarbeid for mer «tillitsfulle» dyr, og dette er brukt på bl.a. lønn, kurs og reiser til avlsmedarbeidere, finansiering av inseminasjonstjenester, kjøp av sertifisering og skinnutstillinger.17 Investeringsstøtte på 1,3 millioner kroner fra Innovasjon Norge har gått til nye anlegg eller ombygging.18 Fra 2016 varsler regjeringen at statsstøtten skal reduseres.19

Med kun et par hundre i arbeid kan ikke pelsnæringen sies å være samfunnsøkonomisk viktig. De fleste oppdrettsanlegg ligger i sentrale fylker med muligheter og mangfold i landbruksøyemed – som Rogaland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Hedmark og Oppland. Selv om industrialisering av næringen mot større bruk pågår, er fortsatt mange deltidsarbeidsplasser med mulighet for annet arbeid.20 NILF rapporterte at 96 % av oppdretterne som sluttet med pelsdyr i løpet av årene 2004-2012, fortsatt bor på samme sted som da de hadde pelsdyr, og de fleste har lønns- eller næringsinntekt.21

«Pelsdyrhold står for 1% av landbruksinntektene, mens blomsterproduksjon står for 6 %.»

Pelsnæringens andel av landbrukssektorens markedsinntekter er bare én prosent. Til sammenlikning utgjør produksjonen av blomster seks prosent.22 Selv om 99% av norsk pels eksporteres,23 utgjør eksporten bare 1,2 % av den samlede norske eksporten av produkter fra primærnæringen, som igjen tilsammen utgjorde 3,4 % av Norges samlede eksport.24

Norges rolle i internasjonal pelsindustri

Både direkte og indirekte har Norge hatt en rolle i å opprettholde den globale pelsindustrien. Norge var i 1939 verdens største produsent av reveskinn, og har lenge vært blant de tre største produsentene av rever. Norge har også en betydelig finger med i spillet når det gjelder å spre pelsfarming til nye deler av verden, og i å promotere pels overfor markeder i land som Kina.

Skjermbilde 2015-11-03 kl. 13.11.54
NOAH og Animalias internasjonale rapport «Nordic fur trade – marketed as responsible business» gir et innblikk i den nordiske pelsindustrien.

I Kina og ellers i verden blir norsk og nordisk pels gjerne markedsført som mer «etisk» enn annen pels. Men påstandene fra nordiske pelsorganisasjoner som Saga Furs, om høy etisk standard på nordiske pelsfarmer, står i sterk kontrast til virkeligheten. Dette er hovedpoenget i rapporten «Nordic fur trade – marketed as responsible business», som spesielt gir et innblikk i norsk og finsk pelsindustri. Rapporten er skrevet av NOAH sammen med den finske organisasjonen Animalia, og ble lansert i EU-parlamentet i Brüssel 15.10.2015. Den vil informere internasjonale forbrukere, motebransje og politikere om de virkelige forholdene på bl.a. norske pelsfarmer. Trykk på bildet eller følg linken over for å lese rapporten.

Verdensproduksjonen av rev i 2013 var i følge Pelsdyrutvalget 7,3 millioner skinn, hvorav Kina står for ca. 69 % av produksjonen, Finland for ca. 25 % og Norge for ca. 3 %. For mink er verdensproduksjonen anslått å være 72,6 millioner skinn, hvorav Kina står for ca. 34 %, Norden totalt for ca. 27 % (Danmark er den nest største produsenten i verden) og Norge for ca. 1 %.25 Nederland var tredje største minkprodusent før regjeringens beslutningen om å avvikle all pelsfarming.26

De to landene som importerer mest norsk pels er Kina og Russland.27 Utover 1990-tallet sank pelsens popularitet i Europa og USA, men markedene i Russland og Kina vokste og holder nå liv i den internasjonale pelshandelen.28

«Norge eksporterer 99 % av pelsen som produseres i landet. De to landene som importerer mest norsk pels er Kina og Russland.»

Forholdet mellom Kina og Norge

Forholdet mellom pelsproduksjonen i Skandinavia og Kina er verdt et ekstra blikk. En påstand som gjerne kommer fra skandinavisk pelsindustri er at pelsdyroppdrett må fortsette i disse landene, fordi forbud her ville bety «økt produksjon i Kina» hvor «dyrevelferden ikke står like sterkt».29 Men påstanden mangler både logisk fundament, og er uredelig fordi den er en selvmotsigelse av strategien til Skandinavisk pelsindustri de siste 20 år: Den skandinaviske pelsindustrien, representert ved SAGA Furs, tar selv æren for at den kinesiske forbuker har fattet interesse for pels: «Skal Kina fortsatt innta en ledende posisjon som forbruker av pels, vil det være tvingende nødvendig å fortsette påvirkningen av dette viktige markedet (…) for 16 år siden (åpnet) Saga sammen med auksjonsselskapene det kinesiske markedet for pels (…)».30

På 1980- og 90-tallet begynte Kina også å bli interessert i selve pelsdyroppdretten, og igjen var den skandinaviske industrien på pletten: Skandinavisk pelsindustri ønsket å være delaktige i investeringene som ble bygget opp i Kina, og skandinaviske avlsdyr ble eksportert levende for å danne grunnlaget for den kinesiske oppdretten. I 1998 ble 2 millioner dyr fra Finnland eksportert til Kina, deriblant 3000 avlsdyr. Finsk media dekket begivenheten, og en representant for kinesisk pelsfarming uttalte: «I do not think that China needs any legislation concerning fur animals… in China we trust the Finnish ability and know how of how to farm foxes (…)».31 Også norsk oppdrettsindustri har hele tiden jobbet hardt for å ha et nært forhold mellom næringen i Kina og Norge, reflektert av reportasjer i Pelsdyralslagets medlemsmagasiner. Det er med andre ord de skandinaviske standardene for bur og behandling av dyrene som er eksportert til Kina – og som man vet ser denne verken pen ut når den dokumenteres i Kina eller i Skandinavia.

Slik pelsindustrien internasjonalt er vevd sammen, vil det bli mindre marked og mindre grobunn for produksjon av pels desto flere land som forbyr oppdrett og skaper et upopulært klima for varen. Og motsatt; desto mer populært pels er i vestlige land, desto mer populært er det grunn til å tro at det vil være også i de voksende økonomiene. For som Pelsinform sier på sine sider: «Det er noenlunde de samme tendensene (…) i Kina som utløser kjøp av pels. Det er et behov for å uttrykke status og rikdom.»32 Noe av det viktigste Norge kan gjøre for å bidra til økt dyrevelferdsdebatt i resten av verden, er derfor å vise at våre politikere lytter til faglige råd og forbyr pelsdyroppdrett.

Kilder

  1. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008; ”Analyse av den Norske Landbruksstøtten”, Godli et al., Norsk Institutt for Landbruksøkonomi (NILF), 1998 (oppdrag fra Dyrebeskyttelsen Norge)
  2. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  3. Statistisk Sentralbyrå, Årbok 2008, tabell 349 «Pelsdyr og tamrein»
  4. Statistisk Sentralbyrå, Årbok 2008, tabell 349 «Pelsdyr og tamrein»
  5. Statistisk Sentralbyrå, Årbok 2008, tabell 349 «Pelsdyr og tamrein»
  6. Statistisk Sentralbyrå, Årbok 2008, tabell 349 «Pelsdyr og tamrein»
  7. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  8. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  9. «Pelshåndbok», Norges Pelsdyralslag, 1988
  10. «The Fur Inquiery», WSPA, 1996
  11. Morten Sauer, leder i Pelsinform, i «På pelsen», Universitas, 2008-10-29
  12. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  13. «Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning», Hovland et al., NILF, 2000 (oppdrag fra Dyrebeskyttelsen Norge)
  14. «Pelsdyrnæringens distriktsmessige betydning», Hovland et al., NILF, 2000 (oppdrag fra Dyrebeskyttelsen Norge)
  15. Hovland, I., 2008. Pelsdyrholdet i Norge – utvalgte emner. – Notat 2008-18, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.
  16. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  17. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  18. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  19. http://www.nationen.no/naering/kutt-i-statten-til-pelsdyrproduksjon-godtatt-av-bondelaget/
  20. Hovland, I., 2008. Pelsdyrholdet i Norge – utvalgte emner. – Notat 2008-18, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.
  21. Hovland, I. og Bøe, E. 2012. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. – Notat 2012-21, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning.
  22. OsloEconomics, 2012. Pelsdyrnæring: Økonomisk betydning. – Utarbeidet for Norges Pelsdyralslag.
  23. «Fakta om pelsdyrhold i Norge», hefte fra Norges Pelsdyralslag, 2001
  24. OsloEconomics, 2012. Pelsdyrnæring: Økonomisk betydning. – Utarbeidet for Norges Pelsdyralslag.
  25. Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
  26. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008
  27. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008
  28. Risk assessment concerning the welfare of animals kept for fur production, Opinion of the Panel on Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM), 2008; http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/4603032.stm
  29. http://www.smp.no/article/20090828/NYHETER/29192793 og norpels.no
  30. Norges Pelsdyrblad nr. 7/8, Juli/August 2001
  31. «Fashion Victims – an inquiery into the welfare of animals on fur farms», Carol McKenna, WSPA,1998
  32. http://www.pelsinform.no/presse/pelsformenn-20031017/index.html

Bli medlem

NOAH har bidratt til å få motebransjen, opinionen, fagmiljøer, flere partier og meningsbærere på pelsdyrenes side - men vi gir oss ikke før burene er tomme! Hjelp oss å nå målet!

Bli medlem

Fakta

  • Per 2015 er det bare 277 pelsfarmer i Norge.
  • Norge var i 1939 verdens største reveprodusent, men produserer nå 1% av mink og 3% av rev.
  • Pels står for bare 1% av landbruksinntektene, blomsterproduksjon for 6%.
  • 99% av pels eksporteres, men utgjør bare 1,2% av eksport fra primærnæringen.
  • Kinesiske pelsfarmer er bygget etter skandinavisk modell.